intervenio

intervenio
inter-vĕnĭo, vēni, ventum, 4, v. n., rarely a., to come between, come upon, to come in during, to intervene, interrupt (class.; syn. intercedo).
I.
Lit., constr. with dat., rarely with acc.
A.
Of persons:

sponsae pater intervenit,

Ter. And. 4, 3, 17:

quin malo abscedas: ne interveneris, quaeso, dum resipiscit,

Plaut. Mil. 4, 8, 23:

verens ne molesti vobis interveniremus,

Cic. de Or. 2, 3:

casu Germani equites interveniunt,

Caes. B. G. 6, 37:

orationi,

Liv. 1, 48:

Statius intervenit nonnullorum querelis,

Cic. Q. Fr. 1, 2, 1.— With pro:

pro sociis,

Flor. 1, 13, 6. — With ne:

ne quid perperam fieret,

Suet. Tib. 33. —
B.
Of things.
1.
To come, be, or lie between:

medius paries intervenit,

Dig. 33, 3, 4:

interveniente Ascanio lacu,

Plin. 5, 32, 43, § 148:

interveniente flumine,

id. 5, 1, 1, § 13; 4, 21, 35, § 115.—
2.
To interfere with, interrupt, put a stop to.
(α).
With dat.:

nox proelio intervenit,

Liv. 23, 18:

continuationi sermonis,

Quint. 9, 3, 23:

verboque intervenit omni plangor,

Ov. M. 11, 708; so, of an oath in conversation: quoties lascivum intervenit illud, etc., Juv. 6, 194.—
(β).
With acc. (only in Tacitus):

ludorum diebus, qui cognitionem intervenerant,

Tac. A. 3, 23.—
II.
Transf.
A.
To take place meanwhile or among other things, to happen, occur:

nulla mihi res posthac potest jam intervenire tanta, quae, etc.,

Ter. Heaut. 4, 3, 1:

quae inter vos intervenerint, etc.,

id. Hec. 3, 2, 16:

Epicurus exiguam dicit fortunam intervenire sapienti,

Cic. Fin. 1, 19:

casus mirificus quidam intervenit,

has taken place, id. Fam. 7, 5, 2:

interveniunt motu stellarum grandines, imbres,

Plin. 18, 25, 57, § 208:

intervenit his cogitationibus avitum malum, regni cupido,

Liv. 1, 6.—
B.
To stand in the way of, to oppose, hinder, prevent, disturb:

Sabinum bellum coeptis intervenit,

Liv. 1, 36:

deliberationi metum pro republica intervenisse,

id. 2, 24:

vilicum intervenientem flagellāsset,

Suet. Claud. 38:

quis vestro Deus intervenit amori?

Calp. Ecl. 3, 23.—
C.
Leg. t. t.
1.
To interpose, become surety, Dig. 15, 1, 3, § 5; 50, 1, 17, § 15 al.—
2.
To conduct a suit in another ' s name, Gai. Inst. 4, 87; cf. 4, 86 init.:

pro debitore,

id. ib. 4, 182.—
D.
To interfere, intermeddle, exercise one ' s authority:

neque senatu interveniente,

Suet. Caes. 30:

praetor interveniet,

Dig. 4, 3, 23. — Pass. impers.:

si interventum est casu,

Cic. Top. 20:

ubi de improviso est interventum mulieri,

Ter. Heaut. 2, 3, 40.

Lewis & Short Latin Dictionary, 1879. - Revised, Enlarged, and in Great Part Rewritten. . 2011.

Игры ⚽ Нужно сделать НИР?

Look at other dictionaries:

  • Интервенция — (позднелат. interventio вмешательство, от лат. intervenio прихожу, вмешиваюсь)         в международном праве вмешательство одного государства во внутренние дела другого государства или в его взаимоотношения с третьими государствами. Современное… …   Большая советская энциклопедия

  • interveniência — s. f. 1. Intervenção, interferência. 2. Qualidade do que é interveniente.   ‣ Etimologia: latim intervenientia, neutro plural de interveniens, entis, particípio presente de intervenio, ire, colocar se entre, estar entre, intrometer se, intervir …   Dicionário da Língua Portuguesa

  • intervir — v. tr. e intr. 1. Tomar parte em. = PARTICIPAR 2. Meter se de permeio. 3. Ingerir se, interferir, interceder. • v. intr. 4. Sobrevir, suceder. • v. tr. 6.  [Direito] Entrar como parte (em um processo).   ‣ Etimologia: latim intervenio, ire,… …   Dicionário da Língua Portuguesa

Share the article and excerpts

Direct link
Do a right-click on the link above
and select “Copy Link”